Forbilde

Sist fredagskveld fikk jeg være med å feire mine foreldre som til sammen er blitt 155 år. Det ble rom for mimring som nok en gang bekreftet noe jeg alltid har visst: de har hver på sin måte vært forbilder for meg på de viktigste områdene av livet mitt. Ingen har behøvd å fortelle meg at jeg skal ha dem som forbilder. De har alltid gitt meg en følelse av å være elsket, og derfor elsker jeg dem tilbake.

Med denne erfaringsbakgrunnen tenker jeg at forbilder blir til av seg selv. Det gjør dagens oppfordring litt underlig:

Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn.
Ef 5:1

Et elsket barn vil ha sin Far som forbilde. Så hvorfor denne oppfordringen? Jeg tror hovedgrunnen er at mange sliter med å se seg selv som et elsket Guds barn. Når man har et forbilde, vil man vite mest mulig om ham. Dette visste Paulus. Ved å ha Gud som forbilde vil hans barn lære ham å kjenne, og da vil da forstå hvor høyt de er elsket. Noe av det største ved Guds nåde er at jeg har fått et glimt av hvor høyt han elsker meg.

Dagens ’manna’:

Alle må få se hvor høyt Gud elsker dem.