Et nært forhold

Det er ’in’ å snakke om relasjoner, og for den yngre generasjon er venner blitt viktigere enn familie. Det påvirker også synet på menighet og hva menighet er. De unge velger ikke menighet på grunn av tradisjon eller konfesjon, men går der de har en relasjon eller ser muligheten for å bygge relasjoner. 

Det er noen negative sider med dette, men i dag velger jeg å tolke det positivt: Troen er noe som hører livet til og livet er mer enn gudstjeneste og menighetsaktiviteter. Derfor søkes det kontakt med mennesker som kan dele mer med enn ”bare” de tradisjonelt kristne aktivitetene. Og fordi relasjoner er viktige blir forhåpentlig også et personlig forhold til Gud viktig.

At det er viktig for Gud å ha et personlig forhold til menneskene, viser hans sårbarhet. Da han bandt seg til menneskene gjorde han seg så sårbar at det kostet ham livet. Men han beseiret døden og sendte oss sin Ånd – fortsatt sårbar:

Gjør ikke Guds hellige Ånd sorg, for Ånden er det segl dere er merket med helt til frihetens dag.
Ef 4:30

Jeg har før skrevet om ”segl” i tilknytning til dette verset. Om Paulus hadde skrevet dette i dag, ville han da skrevet at Ånden er det DNA dere er merket med?

Da jeg tok imot Jesus, ble jeg født på ny ved Den hellige ånd. Det betyr at det nye mennesket er preget av Åndens DNA. Ut fra sammenhengen tror jeg at det er når Den hellige ånd ikke kjenner igjen det nye livets DNA i en etterfølger at Han opplever sorg.

Dagens ’manna’:

Jeg ønsker å være preget av Åndens DNA