De første kristne var jøder.
At Jesus kunne være en del av guddommen utfordret grunnvollen i deres monoteistiske tro.
Hvordan kunne det være mulig at Gud var én dersom Jesus også var Gud?
Det er dette Paulus forsøker å argumentere for ved å sitere Salme 68:19, og i forlengelsen skriver han:
At han steg opp, må jo bety at han først var steget ned til det aller laveste, til jorden.
Ef 4:9
En jøde betvilte ikke at denne salmen var en beskrivelse av Guds handling, men de trengte hjelp av forkynnelsen for å kunne linke den til Jesus. Dersom Gud kunne stige ned til det aller laveste ville det ikke være utenkelig at han til og med gjorde det som menneske. Jeg tror med andre ord at dette handler om inkarnasjonen. Og dersom det var mulig, er det også mulig at det skapes enhet mellom dem som stiller sine lemmer som redskaper for det som er godt. Paulus sluttfører argumentet slik: Han som steg ned, er den samme som steg høyt opp over alle himler for å fylle alt.
Altså er den høyt opphøyde den samme som den dypt nedbøyde!
Dagens ’manna’:
Altså er den høyt opphøyde den samme som den dypt nedbøyde!
Dagens ’manna’:
Han er den høyeste over hele jorden og han er hos meg og i meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar