Guttedrøm

En av guttedrømmene mine var at det plutselig en dag skulle komme melding om at jeg hadde arvet en formue etter en ukjent onkel i rike Amerika. Pappa hadde noen slektninger i Nord-Dakota, men bortsett fra at noen av dem dukket opp og fikk gratis kost og losji i noen dager på midten av 60-tallet, var det ingen ytterligere "velsignelser" som tilfløt familien - i hvert fall ikke i en tiårings mening. 

Da jeg på slutten av 90-tallet kjørte bil gjennom Nord-Dakota og så forlatte gårder og tydelige tegn på forfall, er det mulig at det i et av de malingsslitte husa var en ti-åring som drømte om at det plutselig en dag skulle komme meldig om at han hadde arvet en ukjent slektning i rike Norge?
 
Barn er flinke til å drømme. Jeg var ikke noe unntak. Jeg er fortsatt opptatt av arv, men drømmen har endret seg til visshet. Det handler ikke lenger om å arve fjerne onkler eller nærmere slektninger, men på det faktum at jeg er Guds arving:

I ham er også vi blitt arvinger, vi som på forhånd var bestemt til det etter Guds forsett, han som gjennomfører alt etter sin egen plan og vilje. Ef 1:11

Dagens 'manna':

Guttedrømmen er oppfylt: Jeg er verdens rikeste arving!