Når jeg underviser bibelfag, er det uunngåelig å stille
spørsmålet: Hvem er bokens eller brevets adressat?
Spørsmålet er også relevant i forhold til det profetiske.
For et par dager siden nevnte jeg at Esekiel fikk beskjed om å tale profetisk til
de tørre knoklene og til Livsånden.
I tillegg var det minst én tilhører til: Esekiel selv.
I tillegg var det minst én tilhører til: Esekiel selv.
I Jesu avskjedstale utvides ”adressefeltet” betraktelig:
«Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alt som Gud har skapt!» Mark 16:15
Paulus gir en mulig forklaring på hvorfor alt det skapte
blir inkludert: ”også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under
forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten.” Rom8:21
Det er heller ikke begrenset til det fysiske. Paulus går enda
lenger: ”Slik skulle hans mangfoldige visdom bli kunngjort gjennom kirken for
maktene og åndskreftene i himmelrommet.” Ef 3:10
Da blir jeg sittende igjen med en spennende adresseliste:
1) Gud selv2) Formidleren selv3) Guds folk4) Alle mennesker (jøde først, så greker…)5) Hele skaperverket6) Åndskreftene i himmelrommet
En slik liste forteller meg at det profetiske er viktig!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar