Ord jeg aldri glemmer

Jeg har i noen dager delt visjonen om en profetisk sandwich, og jeg kommer tilbake til temaet når jeg er ferdig med reisen gjennom hebreerbrevet. Det er for øvrig noe profetisk knyttet til dagens vers også:

Den gangen fikk hans røst jorden til å skjelve. Men nå har han lovet: Enda en gang vil jeg riste ikke bare jorden, men også himmelen. Her står det: «enda en gang». Dette viser at det som kan rokkes fordi det hører til det skapte, skal skiftes ut, for at det som ikke kan rokkes, skal bestå.

Hebr 12:26-17

I februar 2009 satt jeg i skype-møte med en ressursgruppe for sommerens ”Bygget-konferanse” i Halmstad. En av dem som var med på møtet var Håkan Gniste. Plutselig sier Håkan: ”Vi kommer at skakas i 2009”

og så leser han versene. Det var et underlig øyeblikk, for jeg kjente en plutselig redsel – noe som ikke er vanlig når jeg hører slike ord, men jeg opplevde at det var en fare som truet oss. Men så ble snakk om finanskrise og usikre tider – og vi holdt fast i at det som ”inte kan skakas, skal bestå”.

Et par uker senere holdt Håkan på å omkomme i en brann og fikk så store skader som gjorde at det menneskelig sett var liten mulighet for at han ville overleve. Midt i det hele holdt både han og Gunilla fast i det som ”inte kan skakas”. Ved Guds hjelp og legedom har Håkan smått om senn kommet tilbake i tjenesten. Hans vitnesbyrd er sterkere enn noen gang. I august skal jeg igjen dele talerstol med dem under "Bygget" på Gullbranna gården i Halmstad.

Jeg tror profetien er gyldig fortsatt. Jeg tror Gud kommer til å riste både himmel og jord for at mennesker skal se hva det er som ikke rokkes. Jeg vet hva det er som ikke skiftes ut: Guds ord, tro, håp og kjærlighet.

Dagens ’manna’:

Jeg vil holde fast i det som ikke rokkes!