søndag 22. april 2012

Et enkelt valg*

Det er lett å velge samtaleemne når jeg akkurat har vært på reise


Vi har alltid likt å prate om reisene våre, og med sosiale medier er det blitt enda lettere å dele slike gleder. Jeg har lest kritikk som går på at dette er ”markedsføring av egen vellykkethet”.

Faren ligger sikkert der, men det er trist dersom vi lar være å dele gleder med hverandre bare fordi vi er redde for at motivene skal bli mistenkeliggjort. Reisen behøver jo ikke være lang, og den behøver heller ikke å koste noe. Det ligger mye glede i ’hverdagsreisene’ også. Jeg har vært på reise i mer enn tre måneder. Det har til tider vært en strabasiøs, men hele tiden en spennende reise. Jeg har lagt daglige rapporter om reisen ut på facebook. Noen har fulgt med helt fra starten til jeg nå nærmer meg mål på denne litt spesielle reisen. Noen av dem som fulgte meg, har vist det ved å gi meg en ”tommel opp” eller en kort kommentar. De har delt min glede, og da blir det dobbel glede.

Da jeg satte meg ned for å skrive denne søndagsrefleksjonen, hadde jeg som vanlig tre tekster å forholde meg til. Det ble et enkelt valg. Den såkalte epistelteksten er målet for min lange ferd. Reisen har vært en sakte vandring gjennom Hebreerbrevet og er enda ikke helt ferdig. Egentlig er det mer en preken enn et brev, og ingen vet hvem som har skrevet det. Derfor begynte jeg å omtale ham eller henne som Hebreerforkynneren. I mer enn tre måneder har han forkynt Jesus for meg og malt et bilde av ham som er mer enn englene, mer enn Moses, en helt spesiell øversteprest og en mellommann for en ny pakt. Han beskrev hvor viktig det er å holde ut i tro, og så tar han meg med i en avsluttende bønn:

Fredens Gud, han som i kraft av en evig pakts blod førte den store hyrden for sauene, vår Herre Jesus Kristus, opp fra de døde, må han utruste dere med alt godt, så dere gjør hans vilje. Ja, måtte han ved Jesus Kristus skape i oss det som er godt i hans øyne. Ham være ære i all evighet! Amen.
Hebr 13:20-21
For meg er det også et enkelt valg å stille meg i mottakerens posisjon for en slik bønn. Jeg gir Fredens Gud tommelen opp for mer utrustning som istandsetter meg til å gjøre hans vilje. Og dersom det skal skapes noe godt i meg, er det bare Jesus som kan gjøre det! Det blir en spennende reise det også – mon ikke den også havner på facebook?

* NB Refleksjonen stod i Krigsropet nr 17 - 2012. Den ble skrevet i begynnelsen av mars (deadlines). På det tidspunktet trodde jeg at reisen skulle være over - jeg har fortsatt et stykke vei igjen!

Ingen kommentarer: