Den første påske

Egentlig litt underlig å være kommet så langt i hebreerbudskapet at følgende vers havner på Skjærtorsdag:

I tro holdt han påske og strøk blodet på dørkarmene, for at ødeleggeren ikke skulle røre de førstefødte hos israelittene.
Hebr 11:28

Hebreerforkynneren skriver en del om tro knyttet til Moses og hans liv, men han nevner ikke ’tro’ i forbindelse med de andre landeplagene – bare i tilknytning til hendelsen med forbigangen.

Kanskje det var fordi de egyptiske magikerne gjorde det samme med sine hemmelige kunster? Det som var et forbilde på korset, kunne de derimot ikke gjøre noe med. Hebreerforkynneren knytter dessuten troen opp mot det ’usynlige’, det som har en betydning langt ut over det som øyet ser. De første landeplagene var konkrete hadde en funksjon der og da.

Forbigangen var også veldig konkret, men bar i seg et bilde på noe langt større. Moses hadde sett dette også – og før ’underet’ hadde skjedd ble det innstiftet som en ”evig ordning”*. Det er tro som går mye lenger enn noen øyeblikks magi.

Dagens ’manna’:

Gud, hjelp meg å skille det evige fra det timelige!

___________________________
* 2 Mos 12:24
Se også:
Korstesten
En ”ubetydelig” detalj?