Det kommer an på nedbøren!

Jeg tror at det var tidlig på 70-tallet at jeg ble klar over at ikke alt regn var bra regn. Sur nedbør kalte vi det og industrien i Ruhr-områdene i Tyskland fikk skylden. ’Frukten’ av den nedbøren var bl.a. fiskedød i elvene langs Sørlandet. Siden har vi lært mye. Tsjernobyl ga oss et lite hint om hvor ille det kunne bli, og når det er plussgrader på Svalbar og skiføre i Roma er det et eller annet som ikke stemmer helt.

Men det er ikke klima som står i fokus i dag, men nedbør og såkorn.

Det er interessant at Hebreerbrevets forfatter, i likhet med Paulus, lager en kobling mellom grunnvollen og åkeren. Jeg var innom dette for noen dager siden*. Det er klart at det som såes i åkeren vil få innflytelse på det som vokser opp:

Når en åker drikker regnet som stadig faller på den, og bærer grøde til nytte for dem som dyrker den, får den velsignelse fra Gud. Men bærer den torn og tistel, er den til ingen nytte. Forbannelsen er ikke langt borte, og det ender med at åkeren blir svidd av.
Hebr 6:7-8

Såkornet er viktig, og jeg bestemmer i noen grad hva jeg tillater at skal komme i min åker, men Jesus snakker om at en ’fiende’ kan så ugress når jeg ikke er bevisst**.
Når jeg valgte overskriften Det kommer an på nedbøren - var det bevisst. Uten nedbør dør alt. Gjennom Jesaja bruker Gud regnet som bilde på sitt ord:

For lik regn og snø
som faller fra himmelen
og ikke vender tilbake dit
før de har vannet jorden,
gjort den fruktbar og fått den til å spire,
gitt såkorn til den som skal så,
og brød til den som skal spise,
slik er mitt ord
som går ut av min munn:
Det vender ikke tomt tilbake til meg,
men gjør det jeg vil
og fullfører det jeg sender det til.
Jes 55:10-11

Jeg har så sterk tillit til det inspirerte ordet, at jeg tror det vil ta seg av ugresset som finnes i min åker. Jeg må bare sørge for at jeg får rikelig med ’rent’ nedbør.

Dagens ’manna’:

Jeg vil stå i ordets regn!

___________________________________
* Se: Om Gud vil
** Jfr Liknelsen om ugresset i hveten Matt 13:24-30