Det går kontinuerlig kurs på Jeløy for tida. Akkurat nå pågår ”Etikk i møtet mellom giver og mottaker”. Etter at jeg har vært i begravelse* i Oslo kl 12:00, skal jeg foredra på det kurset med emnet: ”Hvordan ivareta mottakerens verdighet?” Jeg er veldig opptatt av denne problematikken. Verdighet har mange aspekter og berører mange områder i livet. Å være mottaker er ikke ensbetydende med uverdighet. En statsleder kan være mottaker av folkets hyllest og beundring. Dersom den er gitt av hjertet for å ære, øker det vedkommendes verdighet. Er hyllesten gitt i frykt for represalier virker hyllesten som et patetisk skuespill – jfr. Nord-Korea.
Stillingen som øversteprest var sterkt forbundet med verdighet:
- Ingen tiltar seg denne verdigheten selv, men han blir kalt av Gud, slik som Aron.
Hebr 5:4
Jeg tror ikke det. Det nærmeste jeg kan gjøre når det gjelder min egen verdighet er å ivareta min personlige integritet. Verdigheten er i prinsippet en gave som andre gir meg. I relasjon til Gud er alle uverdige, men ved frelsen har han gitt meg verdighet. Eller som Jan Honningdal synger:
- Gud, Din nåde er større enn ord kan si
Gud, Din nåde, den viser meg min verdi
En ufattelig pris har jeg kostet Deg
Gud, Din nåde er liv for meg
- Den aller viktigste verdighet er gitt meg ved Guds nåde!
* Jan Harald Kvam blir gravlagt i dag, og jeg vil være til stede og lyse fred over hans minne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar