Jeg vet ikke om mennesker var det første jeg ville tenkt på om jeg så en flokk som den på bildet, men det var det som var den blindes konklusjon da synet gradvis vendte tilbake. Denne helbredelseshistorien* har mange underlige aspekter. Hvorfor tok Jesus den blinde med seg ut av landsbyen? Hvorfor lot han helbredelsen skje i etapper? Hvorfor fikk han ikke gå tilbake til landsbyen for å dele gleden over synet med vennene sine der?Jeg har lest flere teorier. En av dem er at Jesus hadde en annen misjon enn utelukkende å ta seg av individuelle lidelser. Han visste at jo flere som fikk kjennskap til at han var i stand til å helbrede, jo mindre tid ville han få til å trene opp dem som skulle føre misjonen videre.
Dette er bare én tolkning. Det er ikke sikkert at det er den eneste tolkningen – og det kan godt være at denne ikke er den korrekte. Men dersom beretningen kan tolkes slik, er den en trøst å ta med seg inn i dagen.
Hvorfor?
Det er en kjempeutfordring å prioritere bort noe som oppleves som viktig, for å investere i noe som gjør at det endelige resultatet kan bli enda bedre. Det kan være mer fristende å investere i egen tjeneste og se umiddelbare resultater enn å investere i andres og kanskje ikke se resultater på mange år.
* Jfr Dagens tekst: Mark 8:22-26
Se også:
Drama i fire akter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar