![](https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgL8DGOsjvp3tb_Vcx08X7cwu3UOVHlha7klfNzYf6gQGd2vpQDkrwgZPXIL7WPB54wCnq88g_9mkO5DBGN_20X0S4tY1KJHCPeUMNX4Z1ZgnnjKcCaL_ZIC69V7SvmIIAHGbeMFbHpBE0/s200/110910.jpg)
Jeg har lest flere teorier. En av dem er at Jesus hadde en annen misjon enn utelukkende å ta seg av individuelle lidelser. Han visste at jo flere som fikk kjennskap til at han var i stand til å helbrede, jo mindre tid ville han få til å trene opp dem som skulle føre misjonen videre.
Dette er bare én tolkning. Det er ikke sikkert at det er den eneste tolkningen – og det kan godt være at denne ikke er den korrekte. Men dersom beretningen kan tolkes slik, er den en trøst å ta med seg inn i dagen.
Hvorfor?
Det er en kjempeutfordring å prioritere bort noe som oppleves som viktig, for å investere i noe som gjør at det endelige resultatet kan bli enda bedre. Det kan være mer fristende å investere i egen tjeneste og se umiddelbare resultater enn å investere i andres og kanskje ikke se resultater på mange år.
* Jfr Dagens tekst: Mark 8:22-26
Se også:
Drama i fire akter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar