En ’annerledes’ prest

Jeg har møtt mange prester som fortjener tittelen ”annerledes” – både på godt og mindre godt – de gjør utvilsomt hverdagen fargerik. Det hadde vært mulig å nevne navn på flere eksisterende personer, men i fare for å tråkke noen på tærne vil jeg heller nevne en ”roman-figur”.

I likhet med Brand som Ibsen sannsynligvis hentet ”stoff” til i Gustav Lammers liv, skal også Don Camillo, hovedperson i novellesamlinger fra et italiensk småbymiljø av forfatteren Giovanni Guareschi, ha hatt en virkelig prest som modell.

Don Camillo, er en kjempesterk, hjertegod, men sta katolsk prest, som fortjener betegnelsen ”annerledes”. Jeg storkoser meg når jeg leser om hans innbitte kamp mot sin beste venn og verste fiende, den kommunistiske borgermester Peppone. Han er en prest jeg gjerne skulle ha møtt og blitt enda bedre kjent med.

Men i annerledeshet har Don Camillo en overmann:

”Men Jesus har et prestedømme som ikke tar slutt, fordi han er og blir til evig tid. Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem.
Hebr 7:24–27

Det lille avsnittet fortsetter med å beskrive det unike med Jesus. Det er en prest jeg har møtt, og vil møte flere ganger i dag også. Jeg blir stadig bedre kjent med ham, og han gjør hverdagen fargerik!