Fra Kilimanjaro til…?

At en doktorgradsdisputas, som jeg skjønte relativt lite av, skulle gi meg en illustrasjon mange år senere, kom som en overraskelse:
Svogeren min, Per Ivar Våje, forsket på maisdyrking i erosjonsutsatte områder i Tanzania på 90-tallet. I den vulkanske jorda under Kilimanjaro forsvant gjerne både avling og jord når stormregnet kom.
Per Ivars mål var å finne fram til planter som bandt jorda, men som ikke konkurrerte med maisplanetens behov for nitrogen og næring.

Dette enkle bildet har talt sterkt til meg det siste halve året, og jeg har brukt det i forkynnelsen flere ganger. Det kan knyttes til en rekke bibelske tekster, f. eks. til liknelsen om såmannen ¹ som sådde i god jord. Det er viktig å ta vare på den gode jorda når det stormer slik at jeg kan fortsette med å bære god frukt. Poenget er at jeg trenger ”planter” som hjelper å holde jorda på plass uten å konkurrere om næringen. Paulus skriver om tjenestegavene i menigheten som ”støttende bånd” ² og i dag treffer teksten kjernen i dette:

”Vi som er sterke, må bære de svakes svakheter og ikke tenke på oss selv. Hver enkelt av oss skal tenke på det som er godt for vår neste, det som bygger opp.”
Rom 15:1–7

Alle er ikke sterke hele tiden. Det er derfor vi trenger hverandre. Da kan frukten i et menneskes liv være et resultat av medmennesket som hjalp til med å holde jorda på plass i stormen. Når vi snakker om ”frukt” er vi ofte innadvendte, men dette bildet åpner for å bære frukt også gjennom andre.

¹ Mark 4:1-20
² Ef 4:16