Forbilder

Da jeg var gutt leste jeg flere biografier om komponister. De ble forbildene mine. Jeg drømte om å kunne skrive musikk som dem. Beethoven fascinerte. Både fordi jeg likte symfoniene hans, og fordi han var døv da han skrev den niende. Det var et mysterium at musikk er like mye inni et menneske som noe som kan høres.

Slik var det for Jean Sibelius også. Da jeg besøkte hjemmet hans for et drøyt år siden (bildet) fortalte guiden at det vakre flygelet han hadde fått som gave nesten aldri ble spilt på verken av ham selv eller hans familie. I hjemmet måtte det nemlig være helt stille slik at han kunne høre musikken inni seg. I dag forstår jeg dette litt bedre, men har aldri klart å leve opp til eller skrive musikk som forbildene. Men - de har heller ikke vært nær meg for å hjelpe meg til å leve opp til dem.

Det er annerledes med Jesus. Han har satt en standard som det menneskelig sett er umulig å leve opp til:

Han var til glede for Gud og mennesker.
Luk 2:41–52

Likevel kommer han nær, ikke for å redusere standarden, men for at jeg skal få leve i ham som selv har levd opp til den.