Tørst

Illustrasjonsbildet er ikke spesielt godt, men vannet var godt for to tørste fjellvandrere i Rondane for mange år siden. Å finne en bekk med rent og iskaldt fjellvann når jeg er ordentlig tørst er en fantastisk opplevelse. Rennende vann kan være en flott opplevelse rent estetisk, men synergieffekten av også å være tørst gjør at alt forsterkes.

Poenget med å være tørst er viktig i relasjon til Gud. Uten den kan han fort bli et ”estetisk” innslag i tilværelsen. Vakkert nok, men han ønsker å være noe mer for dem han har skapt. Det er bakgrunnen for denne bønnen:

Likesom hjorten stunder
etter bekker med rennende vann,
slik stunder også min sjel
etter deg, min Gud.
Min sjel tørster etter Gud,
etter den levende Gud.
Når kan jeg få komme
og tre fram for hans åsyn?
Salme 42:1–6

Det er Korah-sangerne som uttrykker det på denne måten. Jeg kan identifisere meg med dem både i lengselen i denne bønnen og i gleden som uttrykkes når de opplever å få bønnesvar, for da:

…synger de og danser og sier:
«Alle mine kilder er i deg.»
Salme 87:7