Men ”Pleier” var ikke død!

I dag kjører jeg reprise på en refleksjon jeg hadde for et år siden. Poenget med "pleier" er viktig:


Mitt liv preges av en omflakkende tilværelse, og når jeg kommer til nye steder hører jeg ofte setninger som ”Her pleier vi å …” og rett etter kommer like ofte et unnskyldende ”men ”Pleier” er død”. Og det er riktig – noen vaner kan hindre nytenkning, men det finnes gode vaner som vi bør holde fast ved.
Det er godt å tenke på at da Den hellige ånd falt på pinsedagen, var det på et sted hvor de ”pleide” å møtes:

Inne i byen gikk de opp på den salen hvor de pleide å holde til.
Apg 1:12-14

Vi har en tendens til å reise hit og dit for å få et nytt møte med Den hellig ånd, men tenk om han faktisk kommer der hvor vi pleier å holde til? Spørsmålet er vel heller hva vi ”pleier” å gjøre når vi samles der vi ”pleier” å holde til. Om forsamlingen på den øvre salen står det at: ”Alle disse holdt trofast sammen i bønn”. Enkelt sagt:

Dersom trofasthet i bønn blir noe vi pleier å gjøre der vi pleier å møtes, pleier Den hellige ånd å komme...

...og i morgen feirer vi pinse!