![](https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjpHM393XikC54gamQIZznNUMj4wZ0k1JpFDGxoTArHNUafiINjKvtMRs2bP5wdJwLtWjNCVrIZBjkqNNVqpnLzmRDOUwY8HSFN8oQsor6sCkNDL0nmUlqyKCN6gl8_YrWbhU6LDCTmnFU/s200/100205.jpg)
Jeg liker ordet oppdrag. Det har lange vært den beste norske oversettelsen på det engelske ”mission” som er et mye videre begrep enn det tradisjonelle norske ”misjon”.
I dag har vi også begynt å bruke ”misjon” i den internasjonale betydningen av ordet = et konkret oppdrag med et veldig klart mål. Konteksten behøver ikke å være kristen, og det skurrer fremdeles i norske ører at tropper med soldater er på misjon i Afghanistan. Da vil nok de fleste fortsatt bruke ”oppdrag” eller ”tjeneste”. I dagens bibelord brukes ”tjeneste” i vår oversettelse:
Derfor mister vi ikke motet. For Gud har i sin barmhjertighet gitt oss denne tjenesten.
2 Kor 4,1–6
Det
er tøft å utføre en misjon, et oppdrag eller en tjeneste. Er jeg bevisst på å nå et mål vil det være motstand og utfordringer, og det hender jeg blir motløs. Da hjelper det å tenke på hvem som er oppdragsgiveren. Jeg er soldat i Herrens hær. Det er ikke en organisasjon, en regjerning, verdens mektigste mann eller FN, men Gud som har gitt meg min tjeneste – det er godt manna å tygge på!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar