Det var Rakel (3) som konsekvent kalte dem det da hun gjenfortalte juleevangeliet. Jeg vet ikke om det var figurene i julekrybba hun tenkte på, men i hennes fantasi var de vise menn blitt små. Men kanskje hun har rett?
Jesus sa selv: «Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket.»
(Matt 18:3-4).
I førjulstida leste jeg ”Di små armane” av Ajax ved et par anledninger. Mot slutten av historien undrer ’an Broremann: - Fant ungane stallen?
Og ’u Johanna som nå e rektigt me på nodene, svare: - Adle så har små armar finne stallen. Det e bare di så e krye av di store musklene sine så går i totlevase på veien.
De vise menn bøyde seg i tilbedelse for et spedbarn.
Ja, Rakel, morfar er enig: De var helt sikkert små de mennene som fant Jesus. Morfar vil også alltid være liten slik at han finner det viktigste i livet, og det håper han at du også alltid gjør.
Dagens tekst står i
Matt 2:1-12
2 kommentarer:
Fantastisk godt å lese...,en fin andakt. Litt rart at morfar er gutten vår... Forteller oss at åra går og vi "eldes", men forhåpentligvis er vi "små vise menn". Takk
:)
Legg inn en kommentar