Har jeg noe å skamme meg over?

Det er alltid spennende å komme på nye arenaer og treffe nye mennesker. Vi presenterer oss for hverandre – og vi har behov for å plassere hverandre. ”Å plassere” eller ”bli plassert” høres negativt ut, men så lenge det er rom for justering er det en viktig og nyttig prosess. Et enkelt eksempel: Du hilser på et menneske for første gang og vedkommende snakker kun engelsk. Dersom du ikke plasserer vedkommende som engelsktalende har du stengt for videre verbal kommunikasjon.

Paulus skulle presentere seg for menigheten i Rom for første gang. Det skjedde i form av et brev. Hele brevet er en redegjørelse for hvem Paulus er, hva han står for og bakgrunnen for at han tar kontakt. Hovedfokuset hans er evangeliet:

For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.
Rom 1:16-17

Hvorfor skulle evangeliet være noe å skamme seg over? Jeg tenker at det er fordi det er et mysterium og et trosprosjekt. Når det skal uttrykkes med ord og ”forfatteren” ser på det stykkevise han har skrevet, ser han hvor ufullstendig det er. Han vet også at om han brukte resten av livet til å forsøke å forklare, ville han bare klare å gi et fragment av sannheten. Likevel skammer han seg ikke. Evangeliet har en slik kraft at selv et fragment er nok.
Jeg føler det slik hver gang jeg står fram og forkynner, men jeg skammer meg ikke jeg heller - for det er en Guds kraft til frelse!