Kulturimperialisme og Guds vilje

”Ville vesten er ikke som før” var den tapre siste Mohikaners konklusjon etter at den hvite mann kom med ”kultur og forstand”. Arne Bendiksens sang ble sunget med stor innlevelse på skolen. Det var neppe forfatterens intensjon at denne muntre versjonen skulle rette fokus på kulturimperialisme og urbefolkningenes rettigheter, men her gjør den nytten.

Misjonærene har ofte blitt beskyldt for å dytte sin kultur på folkegrupper mot gruppens ønske. Anklagene er ofte unyanserte, men i kjølvannet av misjonærenes virksomhet har det alltid kommet andre interessenter like sikkert som "nye" sykdommer også fulgte de "hvite".

”Vær ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje.”
Ef 5:15-20

En forståelse av Herrens vilje er ikke ensbetydende med å favne vestlig kultur. I Herrens vilje ligger det en del grunnleggende verdier som f. eks. nestekjærlighet. Det er langt fra sikkert at disse verdiene kommer best til uttrykk i ”vår kultur”. Det er nok å nevne våpenkappløp, kriger, rå utnyttelse av naturressurser, en endeløs jakt etter profitt osv. – så vil selv den mest aktive ”misjonskritikker” forstå at å spre en slik kultur aldri har vært misjonærenes intensjon. Å forstå Herrens vilje anno 2009 bør få som konsekvens at det tas et oppgjør med ”den kristne” kultur i Vesten – er jeg modige nok til å gjøre det?