Lille rosin

Overskriften vekker assosiasjoner hos oss som kan huske barne-TV fra den gang det var bare én kanal og ”alle” så det samme programmet, men jeg skal ikke mimre i dag. Jeg er glad i rosiner. Likevel er det et faktum at en rosin er en inntørket drue og ikke akkurat fersk frukt.
La meg mimre likevel – ikke 40+ år tilbake, men et par år. Omtrent på denne tiden av året begynte fattige Moldova å vise overflod av bær og frukt. Jordbær, meloner, tomater, aprikoser, kirsebær – de forskjellige sortene kom i tur og orden fra mai til slutten av oktober.

Da skal ødemarken bli til en frukthage, og det som nå er frukthage, skal regnes som skog.
Jes 32:15–20
Bibelsitatet er en profeti om det som skjer når Ånden kommer. Den samme bibelen oppfordrer dem som tror til å bære frukt – Åndens frukt. Det burde vært slik at det alltid bugnet av frukt til glede for Skaperen – for han fryder seg når han ser overflod og at alt som er godt. Men frukten er også til glede for våre medmennesker.
Det er nå jeg kommer til den lille rosinen. Ofte føler jeg at det er alt jeg har å komme med. Ikke ferskt akkurat. Det finnes bare en løsning på en slik problemstilling og det er å ”drikke dypt av Ånden”. Det er nemlig den som gjør ødemarken til en frukthage. Forsøker jeg å skape frukten selv kan resultatet bli pent. Blir jeg virkelig god kan det til og med bli et pent ”stilleben” – et maleri av frukt. Det er mye ”god kunst” blant oss kristne. Men det frister ikke når man har lyst på fersk, nyplukket frukt. Kom, Hellige Ånd!