Dagens bibelord er en av de vakreste bønnene Paulus har skrevet. Jeg leser den ofte og den inneholder en av mine favorittsetninger.
Når jeg ber bruker jeg ofte en setning fra bønnen: ”Du som kan gjøre uendelig mye mer enn jeg ber om og forstår!”
Det styrker troen og gjør bønnen min uendelig i stedet for begrensende. I dag gjør jeg et unntak og trykker hele teksten.
La oss be:
- Derfor bøyer jeg mine knær for Far,
han som har gitt navn til alt som kalles far
i himmel og på jord.
Må han som er så rik på herlighet,
gi deres indre menneske kraft og styrke ved sin Ånd.
Må Kristus ved troen bo i deres hjerter
og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet.
Må dere sammen med alle de hellige
bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden,
ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap.
Må dere bli fylt av hele Guds fylde!
Han som virker i oss med sin kraft
og kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår,
ham være ære i kirken og i Kristus Jesus
gjennom alle slekter og evigheter! Amen.
Efeserne 3:14-21
4 kommentarer:
tror du virkelig på gud? :L
Hei "anonym"
Ja, av hele mitt hjerte. For meg er han like virkelig som den lufta jeg puster i. Selv om jeg mener at "tro" handler om å gå lenger enn det som er logisk, er det faktisk mer logisk for meg å tro enn å ikke tro. Ønsker deg Guds velsignelse!
Jostein
Jeg mener ikke noe annet enn full respekt for din tro, men når du sier du tror på Gud. Tror du da på kraften Gud i din egen oppfatning eller stiller du deg simpelt hen bak andre menneskers tolkninger og forklaringer på Gud?
Hei igjen
...og jeg har dyp respekt for ditt spørsmål. Det er tillatt å stille spørsmål om en annens tro, men ofte vanskelig å gi et godt svar. Det handler om at tro innebærer en aksept av at det er noe jeg ikke forstår.
Spørsmålet ditt er godt. Er troen min et produkt av andres tolkninger og forklaringer, eller er det en personlig tro? Så lenge jeg kan huske har jeg hatt en fornemmelse av noe større enn meg selv - kall det gjerne en kraft. At jeg i barndommen hadde mennesker rundt meg som tolket dette "større" som Gud og kalte det for Gud, har selvfølgelig påvirket meg. Men jeg slo meg aldri til ro med andres forklaringer og opplevelser. Jeg ønsket å trenge inn i mysteriet selv: Jeg ville bli kjent med Gud. At jeg i dag mener å ha et glimt av Gud, en personlig opplevelse av fellesskap med han som har skapt meg og har en mening med at jeg er på jorden, stimulerer til å trenge enda dypere inn i mysteriet. Det er en spennende reise, men den er allerede i gang. Velsignet helg!
Legg inn en kommentar