Smaksprøve som gir mersmak

Selv om jeg bodde i utlandet da det stod på som verst gikk heller ikke jeg glipp av reklamen: ”Må ha det, bare må ha det!”. Jeg tipper det er den reaksjonen de ønsker de som står med smaksprøvene på supermarkedet der jeg haster forbi med handlevogna en lørdag formiddag: ”Om han bare stopper opp og smaker litt, så vil han helt sikkert oppdage at dette er noe han bare må ha!” Men en middelaldrende mann lar seg ikke friste til å vike av fra det han allerede har bestemt at han må ha: Det som er trygt, det han har smakt før og det han vet hvordan han skal tilbrede. Jesus spurte ikke om disiplene ville ha en smaksprøve. Da han viste seg for dem etter påske står det ganske enkelt at han ”åndet på dem” og sa: ”Ta imot Den hellige ånd!” (Joh. 20:22). Kanskje han ikke vågde å ta sjansen på at de skulle avslå? Han visste jo at de kom til å måtte vente en stund før Den hellige ånd ble utøst etter at han selv hadde dratt opp til himmelen. Ville de klare en så lang ventetid hvis de ikke fikk en smaksprøve?

Neppe.

En nylig dyrkjøpt erfaring sa noe annet. Noen få dager tidligere hadde han selv spurt om forbønnshjelp da han sleit med dødsangst i hagen. En av dem hadde til og med sverget troskap til døden, men de var ikke i stand til å holde seg våkne en fattig time. Hvordan skulle de kunne være i bønn i ti dager hvis de ikke visste hva de ventet på? Nei, de trengte en smaksprøve slik at dette var noe de bare måtte ha, koste hva det koste ville!
 
Jeg ser på barnebarna. Når de har fått noe de liker vil de ha mer. Ja, de kan bli så ivrige at de stakkars foreldrene er redd for at barnas oppførsel skal sette dem selv i et dårlig lys dersom det skal deles ut karakterer i barneoppdragelse.

Jesus ser på den middelaldrende mannen som haster forbi: ”Du må bli som et barn, Jostein! – Husker du ikke smaksprøven?”
 
…og barnet i meg svarer: ”Jo, jeg vil ha mer – masse mer!”

Publisert i Krigsropet #17 2009