Overskriften er tilsynelatende full av varme og omsorg. En fest er på gang og noen ser etter en spesiell person som ikke har dukket opp. Men bakgrunnen for bekymringen er av en helt annen karakter. Det er noen som venter at Jesus skal dukke opp slik at de kan rydde ham av veien.
Episoden er beskrevet i Joh. 11:45-57.
Hele avsnittet er fullt av paradokser. Øverstepresten Kaifas har kommet med utsagnet: ”det er bedre for dere at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne” v. 50.
Dette er en sterk profeti om betydningen av Jesu død, og evangeliets forfatter forklarer at Kaifas talte profetisk fordi han var øversteprest. Dette åpner for et spennende perspektiv – nemlig at man i kraft av et gudgitt embete kan tale profetisk selv om man ikke er på ”parti” med vår Herre… denne tanken har alltid utfordret meg - ikke minst fordi den styrker ordinasjonsordningen som igjen står i kontrast til det allmenne presteskap. Kanskje det er rom for begge deler? Men det viktigste er at HAN dukker opp når det arrangeres fest, enten arrangørene er leke, lærde eller ordinerte.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar