Huff, skal det skrives om finanskrisen innfor søndagen også nå? Ja, det gjør jeg gjerne. Et kristenliv som ikke er tilstede i denne verden har ”flyttet hjem” for tidlig. Å skrive om årsaken til finanskrisen er så fort gjort at det ikke ville fylle den plassen jeg har til rådighet. Her er den: Verden er rik nok til fylle menneskets behov, men ikke dets begjær.
Nok om det. Fortsettelsen gir kun assosiasjoner til dagens økonomiske virkelighet. I dag handler det nemlig om ”den rette tid”. Er man kjøper i dagens eiendomsmarked, kan det utvilsomt hevdes: ”Nå er den rette tid!” – i hvert fall om vi ser tilbake til tiden før krisen.
I Bibelen leser vi om to typer tid: Den målte tid og den kvalitative tid. Den første beskriver et gitt tidspunkt på dagen eller i historien. Den andre beskriver noe som er fullført – for eksempel tiden da en kvinne skal føde. Det ligger noe kvalitativt og fullført bak følgende utsagn:
”Jeg bønnhørte deg i rette tid og hjalp deg på frelsens dag. Se, nå er den rette tid, nå er frelsens dag!”Vi skulle gjerne visst den kronologiske tiden for bønnhørelse for alle våre bønner. Det hadde vært så greit om vi hadde det svart på hvitt: Send meg dine bønner så får du svar om en uke. Men slik er det ikke. Den rette tiden er når den som ber selv opplever at bønnen blir besvart – da er prosessen fullført. Dette er forklaringen på første del av sitatet.
(2 Kor 6:2)
Den andre delen flytter ”den rette tid” til nået. Hvordan er det mulig å bruke et begrep om noe som angår og berører meg og si at det er gyldig ”akkurat nå!”? Ganske enkelt fordi hele grunnlaget for den kvalitative hendelsen er fullført. Min andel begrenser seg til å godta det som en sannhet for meg. Gjør jeg det, er det en realitet.
Dette markedet er helt spesielt: Jeg kjøper hans fullkomne liv, og betaler med vrakrestene av mitt eget som han allerede har betalt en blodpris for. Det kaller jeg kjøpers marked. Akkurat nå er den rette tid – det er tid for å handle!
Publisert i Krigsropet #10 - 2009
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar