”…men stafett er stafett”
En gang i en fjern fortid løp jeg flere stafetter. Det var alltid spennende med vekslingen: ”Kommer vi til å miste pinnen?”. Som regel gikk det greit både å ta imot og å gi den videre. På løp med forskjellig etappelengde pleide jeg gjerne å løpe de kortere etappene på rundt 400 meter. Oppdraget for dem med de korte etappene var enkelt: ”hold deg på beina og løp bånn pinne hele etappen!” Det var ikke så mye vi kunne gjøre for den totale innsatsen. Med mindre vi kortetappeløperne tryna før vi fikk levert pinnen videre var det på de lengre etappene at stafettene ble avgjort (jfr. opp til Besserud). Du rekker likevel å tenke litt på en kort etappe: ”Er Ola som skal ta over i god nok form?” – ”Burde han egentlig vært tatt ut?”
Jeg er snart ferdig med en kort etappe i stafetten som har pågått i 120 år her i Drammen. For min del skulle den gjerne vært lenger, men dere har visst det samme som jeg – dette er en kort etappe i et stort løp. I dag fikk jeg vite hvem jeg skal gi pinnen til. Jeg kjenner dem godt og jeg vet at jeg om noen måneder overlater ”pinnen” til folk som er gode for neste etappe. Hadde jeg vært lagleder og visst at de var tilgjengelige, ville jeg ha tatt dem med. De kan fortsette løpet og ta korpset videre i et løp som fører til seier ikke bare i tiden, men også i evigheten. Da blir det kanskje galt å se det som en stafett som bare har vart i 120 år. Starteren ropte ”Klar” i Getsemane, ”Ferdig” på Golgata og ”Gå” på Galileas fjell for snart 2000 år siden. Det var ”klart” da han sa: ”så la viljen din skje.” (Matt 26:42), ”ferdig” da han sa: «Det er fullbrakt!» (Joh 19:30) og ”Gå!” kom i klartekst da han under avskjeden ga etterfølgerne oppdraget som vi fortsatt har som vårt kall: ”Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler!” (Matt 28:19).
Gjennom 2000 år har det nok vært både gode og dårlige ”vekslinger”, men den neste her i Drammen blir bra dersom vi alle er innstilt på det og ber om ”starterens” veiledning. Jeg har tro for den neste etappen og samler meg til innspurten min!
Publisert i ”Salvasjonisten” 02 – 09 (Drammen)
En gang i en fjern fortid løp jeg flere stafetter. Det var alltid spennende med vekslingen: ”Kommer vi til å miste pinnen?”. Som regel gikk det greit både å ta imot og å gi den videre. På løp med forskjellig etappelengde pleide jeg gjerne å løpe de kortere etappene på rundt 400 meter. Oppdraget for dem med de korte etappene var enkelt: ”hold deg på beina og løp bånn pinne hele etappen!” Det var ikke så mye vi kunne gjøre for den totale innsatsen. Med mindre vi kortetappeløperne tryna før vi fikk levert pinnen videre var det på de lengre etappene at stafettene ble avgjort (jfr. opp til Besserud). Du rekker likevel å tenke litt på en kort etappe: ”Er Ola som skal ta over i god nok form?” – ”Burde han egentlig vært tatt ut?”
Jeg er snart ferdig med en kort etappe i stafetten som har pågått i 120 år her i Drammen. For min del skulle den gjerne vært lenger, men dere har visst det samme som jeg – dette er en kort etappe i et stort løp. I dag fikk jeg vite hvem jeg skal gi pinnen til. Jeg kjenner dem godt og jeg vet at jeg om noen måneder overlater ”pinnen” til folk som er gode for neste etappe. Hadde jeg vært lagleder og visst at de var tilgjengelige, ville jeg ha tatt dem med. De kan fortsette løpet og ta korpset videre i et løp som fører til seier ikke bare i tiden, men også i evigheten. Da blir det kanskje galt å se det som en stafett som bare har vart i 120 år. Starteren ropte ”Klar” i Getsemane, ”Ferdig” på Golgata og ”Gå” på Galileas fjell for snart 2000 år siden. Det var ”klart” da han sa: ”så la viljen din skje.” (Matt 26:42), ”ferdig” da han sa: «Det er fullbrakt!» (Joh 19:30) og ”Gå!” kom i klartekst da han under avskjeden ga etterfølgerne oppdraget som vi fortsatt har som vårt kall: ”Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler!” (Matt 28:19).
Gjennom 2000 år har det nok vært både gode og dårlige ”vekslinger”, men den neste her i Drammen blir bra dersom vi alle er innstilt på det og ber om ”starterens” veiledning. Jeg har tro for den neste etappen og samler meg til innspurten min!
Publisert i ”Salvasjonisten” 02 – 09 (Drammen)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar