FREDSFYRSTEN

For et barn er oss født,
en sønn er oss gitt.
Herreveldet er lagt på hans skulder.
Han har fått navnet
Underfull rådgiver, Veldig Gud,
Evig far, Fredsfyrste. 

Jes 9:6

Vi er midt inne i en "travel" førjulstid. Det er "in" å ha det travelt – det gir status. Dersom man ikke har det travelt, er det liksom noe som ikke stemmer.

På det første foreldremøte vi var med om på KG i høst skulle det velges klassekontakter. En av mødrene som ble foreslått sa: "Ja, det kan jeg gjerne gjøre, for jeg har så god tid". Det var sagt uten sarkasme, og jeg måtte se på henne. Hun måtte være en ukjent "rase" – men det var sant, du kunne se på henne at hun hadde god tid. Hun hadde roen.

Tid er noe av det mest verdifulle som er gitt oss. Felles for de "tingene" det er viktigst å bruke tid på, er at de skriker minst når de blir ignorert. På sikt kan det få de største konsekvensene.

Mitt åndelige liv - Vår Herre lager ikke bråk i verste Hågensen stil når han blir ignorert – men hvem taper på sikt?

• Familien – utrolig hvor tålmodig de er når de blir nedprioritert – men på sikt?
• Kroppen – klarer seg ganske lenge uten den "nødvendige trimmen" – men …?

Kommandørene Ødegaard gir i Julekrigsropet uttrykk for behovet for å bruke tiden i høgtiden til hvile og ettertanke – et godt råd og et fint ønske for julen. En bekjent skrev boka:

"Skynd deg å hvile" – Han har et poeng, og for et par dager siden skrev jeg til en annen bekjent: "Gud så at det han hadde gjort var godt, så hvilte han til neste dag selv om oppdraget å skape en hel verden ikke var fullført".

I hans bilde er vi skapt og det barnet som er oss født bærer navnet……

Publisert i Tempelnytt 12 - 2000