I dag har jeg en litt annerledes refleksjon. Jeg vet at det ikke er 6. juni – men det var heller ikke meningen at noen skulle vite at det var akkurat den dagen. Det var kallenavnet på den store militære operasjonen i 1944 som skulle bli begynnelsen til slutten på andre verdenskrig. D-Day er forkortelse for Day-day – en uspesifisert dag da noe skal skje. Den var nøye forberedt.
Den 1. dagen i hver måned er «Recharge Day» i territoriet vårt. Det betyr at det er en dag hvor vi lader batteriene for å ha kraft til alt som skal skje. Det er en mulighet for offiserene våre til bruke dagen til å reflektere over det som er aller viktigst: Det personlige forholdet til Gud. Uten at den relasjonen er i orden, er det ingenting byggende som kan skje i Guds rike. Det handler om forberedelse.
Det som har fått meg til å tenke på «D-dag» er bokstaven «D» som er romertallet for 500. Jeg har akkurat oppdaget at jeg i september for første gang passerte gjennomsnittlig mer enn 500 besøkende på bloggen min hver dag. Det gjør meg ydmyk, og jeg ber om det må føre til at det skjer noe i Guds rike. Jeg tenker også på at Paulus skrev om hvordan Jesus viste seg for disiplene etter at han hadde stått opp fra de døde og jeg tror det lå guddommelig forberedelse bak:
Deretter viste han seg for mer enn fem hundre søsken på én gang.Jeg tror at et møte med den oppstandne Jesus førte til endring i livene til de fem hundre, for et møte med Jesus gjør noe med oss enten vi møter ham alene eller i en stor flokk på 500. Dersom blogginnleggene mine fører mennesker nærmere en levende Jesus, vil hver dag være en D-dag, fordi det blir en dag som fører til at noe vil skje. Det handler om at jeg forbereder meg.
1 Kor 15:6a
Dagens ‘manna’:
I dag er det mulig å møte Jesus – levende!NB - jeg kommer tilbake til 'Hellighetens brønn' i morgen
-------------------------------
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar