Språk – et bilde på Den hellige ånd

Det tok noen år med bibellesning og fellesskap med Den hellige ånd før jeg gjorde en oppdagelse som er blitt veldig viktig for meg. Jeg har skrevet om dette i Krigsropet og publisert det her på bloggen, så dersom dagens blogg gir mersmak, anbefaler jeg innlegget «Pinse = jul».

Kortversjonen er at Den hellige ånd kom som «tunger av ild» på den første pinsedagen. Det er ingen sensasjon at ordet «tunge» på gresk er det samme som språk, for slik er det på veldig mange språk. Ilden er et viktig bilde på Den hellige ånd. Det vil jeg komme tilbake til i en senere blogg, men - hva om «tungen» eller «språket» er et minst like viktig bilde?

Jeg tror det er minst like viktig. I morgen reiser vi tilbake til Øst-Europa. Mange av konfliktene i områdene vi skal arbeide i, handler om språk. Språk gir identitet, og når det skjer politiske endringer som også berører hvilket språk som skal være det «herskende», blir det truende på grupper som ikke identifiserer seg med det herskende språket.

Den hellige ånd kom som språk for å gi de troende en felles identitet. Det var ikke ett språk i den forstand at det var samme ordforråd og grammatikk – kanskje det viktigste med tungetalen nettopp var å få fram mangfoldet i uttrykksformer(?) - for Den hellige ånds språk forener og er noe langt mer enn tungetale:

Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord.
Rom 8:26b

Jeg nyter å være i samme rom som Magna (kona mi). Vi trenger ikke å si noe, for det er et språk som forener oss og som ofte gjør ord overflødige. Det kalles kjærlighet. Kjærligheten er et ordløst språk. Det kan være vanskelig å forstå, men en som har grepet kjærligheten, vet hva det er, og da blir det veldig reelt. Man forstår det «uforklarlige», man griper det som virker umulig å gripe med forstanden, men for at det skal skje må jeg velge å gi kjærligheten rom.

De 120 som var samlet på pinsedagen, hadde fått et umulig oppdrag. De skulle formidle noe de ikke helt hadde grepet selv. De trengte et «språk» som både ga dem identitet, og som gjorde det mulig å formidle det «ufattelige». De som våger å miste seg selv ved å tro evangeliet og ta imot Den hellige ånd, skjønner hva det dreier seg om. De merket det, de som så og hørte de 120, og de ville ha det samme. Når Den hellige ånd griper inn i vår samtid, skjer det samme, men da må jeg formidle evangeliet med Den hellige ånds «språk», det skjer ved at jeg våger å gi ham rom!

Dagens ‘manna’:

Den hellige ånd er kjærlighetens språk

------------------------------