Et aspekt av troen

Denne likte jeg. Har sannsynligvis lest det før, men måten jeg leser hebreerbudskapet på i dag, gir rom for å oppdage nyanser som ikke har fanget oppmerksomheten tidligere:

De bare så det langt borte og hilste det,
Hebr 11:13

Det er en utrolig flott beskrivelse av tro: Å se noe som er langt borte og hilse det. Dersom vi ser dette i sammenheng, er dette brukt om dem som døde i tro uten å ha fått det som var lovet, og at vi som lever i den nye pakt er i en annen situasjon:

Vi har fått løftene oppfylt i Kristus.
Vi har fått en forsmak på himmelen.
Det evige liv er begynt.
Vi har fått Ånden som den første frukt av den kommende høst.
Den kraft som reiste Kristus opp fra de døde er nå virksom i oss som tror.

Likevel er vi underlagt forgjengelighet, derfor er det ’å se noe som er langt borte og hilse det’ et relevant bilde på tro også for meg. Mysteriet er at når jeg ’hilser det’ så kommer det nærmere, og jo oftere jeg ’hilser det’ dess nærmere kommer det. Og jo nærmere det kommer, dess større blir lengselen!
– mer om det de neste dagene.

Dagens ’manna’:

Jeg ønsker et glimt av det jeg enda ikke har sett, slik at jeg kan ’hilse det’