Finnes det en uvirkelig frihet?

For ca et år siden skrev jeg en refleksjon over det bibelavsnittet som er dagens tekst, men da fokuserte på spørsmålet: Finnes det uvirkelige disipler? Den gang, som i dag, er det Jesu egne ord som får meg til å stille et slikt spørsmål:

Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.
Joh 8:31-36

Om ikke svaret gir seg automatisk er det i hvert fall klart hva som er virkelig frihet.
Den største løgnen djevelen har fått menneskene til å bite på er at frihet = uavhengighet.

Om du spør min mamma hva som var slagordet mitt som barn, tror jeg hun vil svare: ”Klare sjøl!” Gjennom hele livet har jeg hatt et ønske om å ”klare sjøl” – ikke fordi jeg trodde at jeg gjorde det bedre enn andre, men fordi jeg elsket uavhengigheten og den friheten jeg i dag betrakter som ”uvirkelig” eller til og med som en løgn. Det har tatt altfor lang tid, men jeg har innsett at det ligger mye større frihet i avhengighet.

Den begynner med at jeg lar ”Sønnen” frigjøre meg fra å prestere overfor Gud. Så fortsetter det med at jeg innser at jeg er del av en rekke samfunn som får utrettet mye mer dersom vi jobber sammen, støtter, oppmuntrer hverandre og holder hverandre oppe med de gaver den enkelte har. Det frigjør tid, det frigjør talenter og gaver, det frigjør menneskeverd – kort sagt: Det er det som er virkelig frihet.