Alle for én!

Jeg fortsetter å reflektere over ”kollektiv hellighet” – i dag illustrert med slagordet: "Én for alle, alle for én" fra Alexander Dumas’ ”De tre musketerer”.

Som kristne er vi tilhengere av én som gav seg selv for alle. Det er ironisk at dette ble profetert av en av hans største motstandere:

«Dere skjønner ingenting. Dere tenker ikke på at det er bedre for dere at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne.»
Joh 11:49-50

Johannes bekrefter at Kaifas som yppersteprest talte ”profetisk om at Jesus skulle dø for folket. Ja, han skulle ikke bare dø for folket, han skulle også samle til ett de Guds barn som er spredt omkring.

Johannes sin framstilling av "Jesus-hendelsen" har en spiritualistiske tilnærming som inkluderer et sterkt fokus på enhet. Dette gjenspeiles i den måten Jesus taler om at han selv er ett med Faderen, men også i sin siste bønn inkluderer han dette:

”Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som gjennom deres ord kommer til tro på meg. Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg. Den herlighet du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett: jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da skal verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du har elsket meg. ”
Joh 17:20-23

Alene døde én for oss alle. I hellighet står vi sammen som én for ham.