Å undres

Dersom du leser bloggen min fast, vet du at jeg er opptatt av mysteriet og evnen til å undres. Denne evnen må ikke forveksles med tro:

Da de i sin glede ennå ikke kunne tro, men bare undret seg, spurte han dem: «Har dere noe å spise her?»
Luk 24:36–42

I dette tilfellet viser Jesus seg for disiplene. De gleder og undrer seg. En ”ånd” er ikke fysisk i den forstand at den spiser. Derfor ber Jesus om mat og disiplene gir ham stekt fisk.

Det er først når det blir avstand til det jeg opplever at det blir spørsmål om å tro. Jeg tenker at undringen er en god hjelp på veien til tro, men det er først når jeg har bearbeidet opplevelsen og trukket en konklusjon at det blir en ”tro”. For: ”Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser.” (Hebr 11:1)