Slangemenneske

Jeg har aldri vært i nærheten av å kunne rose meg av å være slangemenneske i betydningen myk og elastisk kropp. Da de andre i klassen kunne stå med rette bein å ta hendene i gulvet – noen med hele håndflaten, var jeg glad dersom jeg nådde ned til knærne. Jeg drømte om å være slangemenneske.

Det finnes annen type slangemenneske som jeg derimot ikke drømmer om å være, men der har det nok hendt at tittelen har passet.
Slangen i paradis sa ikke Gud imot, men brukte følgende teknikk:

«Har Gud virkelig sagt…?»
1 Mos 3:1–8

Når det Gud har sagt ikke passer meg, er det en stor fristelse å bli ”slangemenneske” og spørre ”Har Gud virkelig sagt?”. Slangemennesker er ikke farlige når de representerer verden, men jeg er bekymret når de (i likhet med megselv) representerer ”paradis”. Det betyr ikke at jeg mener at det er feil å stille spørsmål om eller diskutere hva Gud har ment. Dette handler om å stille spørsmål ved noe som jeg innerst inne vet er riktig. Slangen visste hva som var rett, men utfordret det likevel.