Hva stoler jeg egentlig på?

Spørsmålet mister aldri sin aktualitet. I tider med fred, stabilitet i økonomien og god helse er det lett å tenke at det er disse tingene som oppeholder min trygghet. Når så støttene vakler ligger angsten på lur. Som kristen vet jeg at grunnvollen ligger et helt annet sted, men det er fort å glemme.
Også de som forvalter de institusjonelle overbygningene i kristen virksomhet har en tendens til å glemme hva som virkelig bygger og hva vi egentlig stoler på. ”Bare vi får sikret økonomien” – ”Dersom vi bare hadde mer penger til misjon”. Da er det et paradoks at den virkelige veksten i Guds rike nesten uten unntak skjer der man ikke har gjort seg avhengig av økonomisk støtte utenfra. Det er viktig at vi støtter Guds rike økonomisk (tiendeprinsippet), men økonomien må aldri bli en del av grunnvollen for det rike som jeg er bygningsmann i:

Sett ikke lit til stormenn,
til mennesker, som ikke kan hjelpe.
… Salig er den som har Jakobs Gud til hjelper
og setter sitt håp til Herren sin Gud.
Sal 146:1–10

Det er fundamentet for alt i Guds rike.