Jeg har aldri vært på flukt, og kan vanskelig forestille meg hvordan det føles. Da jeg jobbet på Sagavoll forsøkte vi å gi elevene en fluktopplevelse. Det begynte en kveld ved at elevene ble ”jaget” ut av skolen og behandlet relativt røft av arrangørene av et fluktseminar i regi av Røde Kors. For noen av elevene ble dette i tøffeste laget, men de fleste opplevde det som veldig lærerikt. I Øst-Europa var jeg av og til i situasjoner – gjerne ved grensepasseringer og liknende, hvor jeg kjente at ”det skal bli godt når vi kjører videre”, jeg ønsket å komme meg bort, men flukt, nei…
Da salmisten skrev:
Hvor skal jeg gå bort fra din Ånd,
hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn
Salme 139:1-12
tror jeg ikke han ga uttrykk for et ønske om å komme bort. Snarere oppfatter jeg at han takker Gud for at det faktisk ikke er mulig å flykte fra ham om han plutselig skulle ønske det.
Noen har prøvd. Jona som havnet i hvalens buk var en av dem. Men jeg har også møtt mennesker som forsøker det i vår tid. Jeg har dårlige nyheter dersom du flykter fra Gud. Det er ikke mulig! For å si det som en venn sa det etter en tøff periode:
Jeg ble etterjaget av godhet og miskunnhet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar