Den inderlige medfølelsen . . .

Den største utfordringen med å oversette poesi til norsk er å ivareta innhold, rytme og rim. Løsningen blir ofte en gjendiktning der hovedpoengene blir ivaretatt. For noen uker siden brukte jeg et Albert Orsborn sitat – og sitater dreier seg normalt bare om innhold. I dag deler jeg et refreng på en av hans mest brukte sanger. Flere av sangene hans har jeg vokst opp med og de har svært gode gjendiktninger.
Det gjelder også sangen: «For himlen å redde en villfaren slekt» (nr. 131 i Frelsesarmeens sangbok av 2010)

Refrenget er nydelig gjendiktet til norsk og sitter i ryggmargen på ‘voksne salvasjonister’. Det går slik:

Å, rør med din ild ved mitt hjerte

og lær meg gå tjenestens veg.

Din kjærlighets ild er hva jeg trenger til.

Min Frelser, å, gi den til meg.

Det uttrykker hovedinnholdet, men mister originalens ransakende spørsmål i åpningen:

Except I am moved with compassion

How dwelleth Thy Spirit in me

In word and in deed burning love is my need

I know I can find this in Thee.

Jeg har gjort en ny gjendiktning av refrenget. Den kommer aldri til å erstatte den originale oversettelsen. Når jeg nå tar den fram som et ‘sitat’ er det fordi Magna og jeg for tiden ser på ‘The Chosen’, og det er en stor velsignelse som drar oss inn i Jesus-hendelsen på en ny måte.

I Markus 6 leser vi om Jesus og disiplene som dro over sjøen for å hvile på den andre siden, og i vers 24 står det:

«Da Jesus gikk i land, fikk han se en mengde mennesker. 

Han fikk inderlig medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter.»

Denne inderlige medfølelsen som Jesus viser, er også tydelig i filmatiseringen – og etter hvert smitter den over på disiplene. Da blir det legitimt å spørre og be:

Om ikke jeg drives av medynk

Bor du med din Ånd da i meg?

I handling og ord

La din kjærlighet stor

Brenne varmt når jeg vandrer med deg.

Postet på FACEBOOK