Jovisst kan det hende at vi føler oss alene når vi opplever tøffe tider. Jeg kan stå i ganske sterke stormer og angrep uten at det gjør meg annet enn fysisk sliten, men jeg vet jeg blir sårbar når angrep kommer fra noen som jeg ser på som åndelige støttepartnere.
Da tenker jeg ikke på en tilrettevisning gitt i kjærlighet – som jeg forventer av bror og søster i Herren, men regelrette angrep.
Det skjer heldigvis ikke ofte, men når det skjer, kan Herren føles langt borte - til orientering jeg står ikke i en slik situasjon akkurat nå.
Paulus hadde det også slik og skrev til Timoteus som han kaller sin ‘åndelig sønn i Kristus’ om Demas som har forlatt både ham og troen og fortsetter med å fortelle at ‘bare Lukas er hos meg’(1) og om ensomhet:
«Første gang jeg forsvarte meg i retten, var det ingen som kom meg til hjelp. Alle forlot meg. Må det ikke bli tilregnet dem! Men Herren var med meg …»
Da tenker jeg ikke på en tilrettevisning gitt i kjærlighet – som jeg forventer av bror og søster i Herren, men regelrette angrep.
Det skjer heldigvis ikke ofte, men når det skjer, kan Herren føles langt borte - til orientering jeg står ikke i en slik situasjon akkurat nå.
Paulus hadde det også slik og skrev til Timoteus som han kaller sin ‘åndelig sønn i Kristus’ om Demas som har forlatt både ham og troen og fortsetter med å fortelle at ‘bare Lukas er hos meg’(1) og om ensomhet:
«Første gang jeg forsvarte meg i retten, var det ingen som kom meg til hjelp. Alle forlot meg. Må det ikke bli tilregnet dem! Men Herren var med meg …»
(se 2 Tim 4:9-18)
Herren er med alltid med deg også!
Herren er med alltid med deg også!
______________________________
(1) "Hva var det Lukas gjorde som førte til at han ble bevart?" - var utgangspunktet for min første bok: "Bevare meg vel!" publisert i 1991
Postet på FACEBOOK
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar