Er det lettere å hylle et menneske når alle rundt meg gjør det?
Spørsmålet er aktuelt fordi det er Palmesøndag, men er det slik også i hverdagen? Er det bare på møter at jeg lovpriser Jesus, eller gjør jeg det også alene eller sammen med en eller to? Og hvem hyller jeg?
I Matteus evangeliet står det at Jesu talte om dommen to dager før påskehøytiden (Matteus 26:2). I den talen (Matteus 25:31-46) sa han blant annet:
«For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; … osv.» Både de rettferdige og urettferdige spurte «Når så vi deg slik?».
Hele poenget for oss som tror er å se Jesus i andre mennesker, og da er spørsmålet på en Palmesøndag – og hver dag: «Hyller jeg de menneskene jeg møter?»
Gowans syslet med de samme tankene i dagens vers, og som vanlig klarer han å sette ord på utfordringen. Kanskje jeg skal vifte med noen verbale «palmegrener» i dag med ord som kommer fra hjertet?
I Matteus evangeliet står det at Jesu talte om dommen to dager før påskehøytiden (Matteus 26:2). I den talen (Matteus 25:31-46) sa han blant annet:
«For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; … osv.» Både de rettferdige og urettferdige spurte «Når så vi deg slik?».
Hele poenget for oss som tror er å se Jesus i andre mennesker, og da er spørsmålet på en Palmesøndag – og hver dag: «Hyller jeg de menneskene jeg møter?»
Gowans syslet med de samme tankene i dagens vers, og som vanlig klarer han å sette ord på utfordringen. Kanskje jeg skal vifte med noen verbale «palmegrener» i dag med ord som kommer fra hjertet?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar