Vokstraflog

Smerte kan komme i mange former – noen ganger kan til og med kjærligheten være så sterk at det grenser til smerte. Særlig kan det oppleves slik i tilfeller der man ser andre mennesker lide.

I fastetiden har jeg delt en del Gowans-vers som er hentet fra kapittelet «Å Herre . . . det er mørkt, og likevel!» i hans første bok med dikt. «Likevel» åpner for håpet – også i lidelsen og smerten. 

I dag deler jeg et vers som omhandler smerten som faktisk kan gjøre oss til bedre mennesker. Jeg hadde en del fysiske voksesmerter da jeg var gutt. Jeg husker at det kunne gjøre veldig vondt, men da mamma fortalte at det var «vokstraflog» (dialektord for voksesmerter) – var det en stor trøst – jeg ville jo bli voksen. Mitt største ønske som voksen er at jeg åndelig sett skal vokse opp til ham som er hodet:

Men vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus. Ut fra ham blir hele kroppen sammenføyd og holdt sammen av hvert bånd og ledd, alt etter den oppgave hver enkelt har fått tilmålt, så kroppen vokser og bygges opp i kjærlighet.

Efeserne 4:15-16

___________________________________

Postet på Facebook