Jeg regner ikke med at det er mange som vet hvem han var. Jeg
kjenner ham ikke så godt selv heller. Han ble født i Blyth i England den 30. mars
1896 og døde i Haugesund den 17. november 1966. Det er frigjøringsjubileet som gjør at jeg tenker
spesielt på ham i dag. Joseph var min farfar, og jeg var ti år da han døde, og
jeg gir krigen skylden for at jeg aldri ble ordentlig kjent med ham. Gjennom
pappas egne memoarer, samtaler og beslektet kildemateriale, har jeg likevel
dannet meg et bilde av en mann som måtte tåle store påkjenninger. Han vokste
opp i England fordi hans foreldre jobbet i sjømannskirken. Jeg husker at han
snakket norsk med engelsk aksent. Han leste masse og han foretrakk bøker av
engelske forfattere.
Han stiftet familie og de bodde i Oslo i en tid da verden
opplevde etterdønningene etter det store børskrakket i 1929. Joseph behersket flere
fag. Han var bl.a. telegrafmontør, sko-designer og elektriker, men det var
langt mellom jobbene. Kona, Beathe, måtte derfor søke hjelp på forsorgen og
Frelsesarmeen for at tvillingene Hans og Grethe, skulle ha mat og klær. De
flyttet til hjembyen, Haugesund, for å komme nærmere familien, og Joseph fikk
hyre i utenriksflåten som skipselektriker. På slutten av 30-tallet var det
urolige tider. Likevel var det ingen som kunne ane at da Joseph mønstret på en
båt den 1. sept. 1939, skulle det ta mer enn seks år og tre måneder før han kom
hjem til familien.
Da frigjøringsdagen kom, hadde ikke familien fått livstegn
fra ham eller rederiet i lang tid. Pappa ble 13 i frigjøringsåret og forteller
om de motstridende følelsene av glede over friheten og den knugende uvissheten
om faren var i live. Da Joseph kom hjem i januar 1946, var han en preget og innesluttet
mann. Utenriksflåten seilte gjerne i konvoi og jeg husker pappa fortalte at på
en av reisene hadde det vært 27 skip som startet og 9 som nådde målet. Joseph
fikk tapperhets-medalje med diplom signert av Kong Haakon, men som for mange av krigsseilere,
ble han offer for ‘forglemmelsen’ av utbetalingene fra Notraships ‘hemmelige fond’,
slik at han ikke fikk glede av denne ytelsen mens han levde. Vi kan være stolt
over mye i Norge, men ikke alt som skjedde i krigens kjølvann.
Så i takknemlighet for et fritt Norge vil jeg lyse fred over
Joseph Marius Nielsens minne!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar