I morges tømte jeg ovnene våre for aske. Det skjer selvfølgelig oftere enn en gang per år, men hyppigheten avhenger av hvor mye huset og ovnene er i bruk. Mens jeg skriver dette, lytter jeg til knitringen fra flammene i en av ovnene, og de to andre er klare til bruk når det blir nødvendig.
Det blir nyttårstanker av sånt.
Når jeg ser tilbake på 2018 er det mye aske både etter gode og mindre gode hendelser. Selv om jeg elsker historie, ønsker jeg å være en som løfter blikket og ser framover; en som ikke dveler så lenge ved det som har vært at det ikke blir plass til nye initiativ, ny ild og vekst i Guds rike.
Av og til hender det at jeg blir fortvilet over rammene vi lager for arbeidet i Guds rike. Men rammer kan både være nyttige og viktige – de er som ovner. 2018 kommer også til å bli husket for veldige mange alvorlige branner på mange forskjellige steder i verden på grunn av ild ute av kontroll. Gud har gitt oss rammer og de kirkelige strukturene likeså. Kanskje problemet ikke er rammene, men asken som har en tendens til å hope seg opp innenfor rammen?
Av og til hender det at jeg blir fortvilet over rammene vi lager for arbeidet i Guds rike. Men rammer kan både være nyttige og viktige – de er som ovner. 2018 kommer også til å bli husket for veldige mange alvorlige branner på mange forskjellige steder i verden på grunn av ild ute av kontroll. Gud har gitt oss rammer og de kirkelige strukturene likeså. Kanskje problemet ikke er rammene, men asken som har en tendens til å hope seg opp innenfor rammen?
Dere skal ikke minnes de første ting,
ikke tenke på det som hendte før.
Se, jeg gjør noe nytt.
Nå spirer det fram.
Merker dere det ikke?
Jes 43:18-19
Velsignet 2019
------------------------------------------------
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar