Da jeg ble døpt i Den hellige ånd som 16 åring, ville jeg at så mange som mulig skulle få del i den samme velsignelsen. Derfor sa jeg til Herren: «Hvis du vil at jeg skal fortelle om dette i Frelsesarmeen, må du gi meg muligheten til å gjøre det på års-kongressen neste sommer!»
- Jeg fortalte ikke noen om denne ‘avtalen’, og selv om jeg har vært involvert i mange kongresser siden jeg var 16 år, har jeg bare en gang blitt bedt om å avlegge et vitnesbyrd. Det skjedde ‘neste sommer’. I 1973 sto jeg på scenen i Ekeberghallen og vitnet for den store forsamlingen om gaven jeg hadde mottatt, og at den er tilgjengelig for alle troende. «Gud har allerede gitt gaven til oss, men den må pakkes opp!», var budskapet mitt for 45 år siden, og det har ikke forandret seg.
Hvis du allerede har akseptert det faktum at gaven er merket med ditt navn, er du alt begynt å pakke opp gaven. Den dagen jeg overgav livet mitt til Jesus var jeg også fast bestemt på at det var en livslang forpliktelse, og jeg var også overbevist om at Jesu løfte var sant:
Det handlet bare om å starte på en spennende oppdagelsesreise. Jeg leste om hvordan andre mennesker hadde mottatt nådegavene og jeg innså at de var helt vanlige mennesker, akkurat som jeg. Det stemte også med bildet Bibelen tegner av de første disiplene som helt vanlige mennesker, og hvor menneskelige de troende framstilles i Apostelgjerningene og i brevene som Paulus skrev.
Etter å ha akseptert at dette er for meg, er neste skritt å regne det som en integrert del av det nye livet mitt i Kristus. Et enkelt eksempel:
Hvis du allerede har akseptert det faktum at gaven er merket med ditt navn, er du alt begynt å pakke opp gaven. Den dagen jeg overgav livet mitt til Jesus var jeg også fast bestemt på at det var en livslang forpliktelse, og jeg var også overbevist om at Jesu løfte var sant:
«Gi, så skal dere få: Et godt mål, sammenristet, stappet og breddfullt, skal dere få i fanget. For i det målet dere selv måler med, skal det også måles opp til dere.»I min tro var dette ganske logisk: Dersom jeg ga Jesus livet mitt, ville han gi meg sitt. Hvis jeg ga ham mine gaver, ville han gi meg sine. Hvis jeg tilga andre, ville han tilgi meg og så videre (1).
Lukas 6:38
Det handlet bare om å starte på en spennende oppdagelsesreise. Jeg leste om hvordan andre mennesker hadde mottatt nådegavene og jeg innså at de var helt vanlige mennesker, akkurat som jeg. Det stemte også med bildet Bibelen tegner av de første disiplene som helt vanlige mennesker, og hvor menneskelige de troende framstilles i Apostelgjerningene og i brevene som Paulus skrev.
Etter å ha akseptert at dette er for meg, er neste skritt å regne det som en integrert del av det nye livet mitt i Kristus. Et enkelt eksempel:
Hvis jeg er i Kristus, og han er i meg, betyr det at hendene mine blir Jesu hender når jeg ber for folk og legger hendene på dem. Det er en ny måte å tenke på og det er faktisk det som er å pakke opp nådegavene.
Dagens 'manna':
(1) Herrens bønn - Matteus 6:12
Dagens 'manna':
Å vandre i Ånden er spennende oppdagelsesreise---------------------------
(1) Herrens bønn - Matteus 6:12
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar