Det er langfredag og vi er på en måte ved målet for turen opp til Jerusalem. Underveis har det vært undervisning, og disiplene hadde store problemer med å forstå. Men det var i hvert fall en som forsto hva som skulle skje i Jerusalem. Det var kvinnen som salvet Jesus. Disiplene skjønte ikke det heller, og Jesus sa:
«Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»Jeg er disippel. Jeg har levd med Jesus i mange år. Kunnskapen og kjennskapen har vokst, men samtidig vokser også mysteriet, og det er ikke falsk ydmykhet når jeg sier at mennesker uten den samme kunnskapen og erfaringen kan ha sett mye mer av mysteriet enn jeg. Akkurat det er en del av mysteriet, fordi det er noe som kun kan åpenbares ved hjelp av Den hellige ånd.
Matt 26:12-13
Kvinnen forberedte Jesus på det han skulle gjennomgå i påsken. Derfor blir hun, anonym som hun er, et forbilde når evangeliet forkynnes. Jeg tror disiplene forsto det etter hvert – ellers hadde det ikke kommet med i evangeliet. Som jeg har skrevet tidligere, øker det at de innrømte sine feil Bibelens troverdighet. Det er frigjørende å få lov til å bekjenne sine feil både for Gud og mennesker – og frigjøring var det som skjedde på Golgata.
Dagens ‘manna’:
Jeg ser nok til å gripe den frigjørende frelsen!-------------------------------------
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar