Jeg finner det forvirrende fordi han er veldig opptatt av at vi ikke lenger er under loven, men under nåden (1), men i det neste øyeblikk kommer han med klare formaninger om hvordan samhandlingen mellom de kristne skal være. Det skjer i mange av brevene hans. Til korinterne skriver han for eksempel at:
«Gud ... gjorde oss til tjenere for en ny pakt som ikke bygger på bokstav, men på Ånd. For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende».Samtidig tar han et konfronterende oppgjør med den livsstilen som mange av menighetens medlemmer fører – det som jeg beskriver med «alt det andre». Det er altså ikke spørsmål som dreier som om frelsesgrunnlaget, men om livsførsel. Det som gjør det vanskelig, er at noen formaninger kan være kulturelt betinget, mens andre kan være pragmatiske eller strategiske valg for oppnå det aller viktigste, slik som her:
2 Kor 3:6
Når Paulus skriver til Filemon, er det tydelig at han ser «herren» Filemon og «slaven» Onesimus som likeverdige brødre i Kristus, men han nøler med å pålegge Filemon å gjøre sin plikt å ta imot ham som bror og ikke som slave. Derimot bønnfaller han Filemon å gjøre det for kjærlighetens skyld (2).
Jeg tror han gjør det på den måten fordi forvandlede mennesker vil forvandle samfunnet gradvis. Vekkelseshistoriene viser at forvandlede mennesker kan revolusjonere et samfunn. Når samfunnet omveltes uten at menneskene er forvandlet, vil endringen bli av kort varighet.
Dette er viktig å ta med seg når jeg går videre inn i samspillet mellom Paulus og Timoteus. I morgen blir det flere formaninger for menighetslivet.
Dagens ‘manna’:
Det mindre viktig må aldri overskygge det viktigste-----------------------------------------------------
(1) Gal 5:6
(2) Filem 1:8-10
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar