Sosial hellighet merkes

I dag vil jeg bare fortelle en liten historie jeg hørte i helgen. Jeg tar den med både fordi den er god, og fordi den passer så godt med emnet som er hovedfokus akkurat nå. Det var mammaen som fortalte om en tur på byen en travel dag sammen med sin mann og sønnen på to år. I folkemylderet hadde de sett en liten flokk av dem som lever på den rufsete siden av livet. Midt blant dem stod en mann som tydelig var opptatt med å hjelpe flokken. I forbifarten fikk mammaen øyekontakt med mannen, og det hun så, beskrev hun som en utstråling av godhet og varme. Da de hadde passert den lille flokken, snur hun seg og ser at toåringen er blitt stående noen meter fra mannen og mønstrer ham nøye fra topp til tå. Mammaen roper på sønnen, og da han kommer fram til henne, spør han: «Det var en mann, mamma, for det var vel ikke Jesus?»

Barn er generelt åpne for det den åndelige virkeligheten. De er åpne for undringen, og jeg tror det er det som gjør at Jesus sa:

«Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.»
Mark 10:15

Denne vakre lille hendelsen går rett inn i Jesu undervisning om disiplenes rolle som verdens lys og jordens salt - teksten som er utgangspunktet for John Wesleys tale om sosial hellighet*.

Dagens ‘manna’:

Gud, bevar barnet i meg slik at jeg kan se deg i verden!

-------------------------------------
* Se refleksjonen: «Sosial hellighet» - se også «Sosial hellighet er ‘Jesus-identitet i verden’»