Spørsmålet er absolutt legitimt ettersom Bibelen setter veldig klare grenser for hva som er hellig. Samtidig er frelsesverket grenseløst og det gjør også helligheten grenseløs. På det viset var kongressen et eneste langt vitnesbyrd om hellighet. De som slapp til med forkynnelse, vitnesbyrd og lovprisning representerte et grenseløst mangfold. Her var det ikke spørsmål om mann og kvinne, jøde eller greker, trell eller fri (1). Vi var der alle sammen i Kristus, og alle fikk like mye plass.
Vi hørte herlige individuelle vitnesbyrd om Guds grenseløse nåde og Den hellige ånds forvandlende kraft som gjorde et sterkt inntrykk på meg personlig, men når jeg gjør opp «status», er det helheten som står igjen som det sterkeste vitnesbyrdet hellighet.
Betyr det at jeg likte alt og ikke ville endret på noe dersom jeg hadde hatt ansvaret?
Nei - langt derifra!
Men det grenseløse i Guds raushet ville blitt kraftig begrenset dersom det bare var jeg som fikk det slik som jeg ønsket. Så lenge det som skjer peker på Jesus og det legges vinn på: «alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros» (2), er det mye viktigere enn at uttrykkene det får, faller i min smak.
Dagens ‘manna’:
Hellighet er enhet i et grenseløst mangfold--------------------------------
(1) Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus. Gal 3:28
(2) Fil 4:8
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar