OG!

Vi er vante til å se «GO!» som en oppfordring, men overskriften er ikke en skrivefeil. Ordet «OG» er et bindeord (konjunksjon) som ofte brukes til å knytte to setninger sammen. I en slik sammenheng kan derfor «OG» være et veldig viktig ord dersom den første setningen er en forutsetning for den andre. Dagens vers begynner med «OG»:

Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: sannhetens Ånd.
Joh 14:16

Dersom den foregående setningen er en forutsetning for at han skal gi meg «talsmannen»*, er det viktig at jeg elsker Jesus og holder hans bud (se gårsdagens refleksjon). Derfor er det veldig interessant å se om dette kriteriet var oppfylt da Den hellige ånd falt over disiplene på den første pinsedagen. Rett før Jesus for opp til himmelen, ga han disiplene to «bud»:

• «Dere skal ikke forlate Jerusalem,
• men vente på det som Far har lovet» (Apg 1:4)

I tillegg hadde han gitt dem det nye budet som også er et kriterium: «Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.» (Joh 13:34).

«OG» alle disse kriteriene var oppfylt på pinsedagen:

1. De hadde dratt tilbake til Jerusalem
2. De hadde ventet og bedt i ti dager
3. De var alle «samlet på ett sted»**

Dagens ‘manna’:

«OG» er viktig når jeg vil ha med meg alt!

-----------------------------------
* Jeg kommer tilbake til mer om «talsmannen» i morgen.
** Apg 2:1 Ordet «sammen» er egentlig ikke helt dekkende for det greske ordet som brukes i dette verset. Den engelske oversettelsen “they were all with one accord in one place” fanger bedre enheten mellom de 120. En bedre og mer dekkende oversettelse av ‘homothümädo'n’ (ὁμοθυμαδόν) vil i min mening være «samstemte» - Se for øvrig «En – to – 12 eller 120?»
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes