Hva hører Gud?

Bønn er et omfattende tema som jeg har berørt mange ganger i bloggen, og det er en viktig del av mitt liv. Ja, på mange måter blir hele livet en bønn, og jeg identifiserer meg med det Ole Paus gir uttrykk for med sangen «Det begynner å ligne et liv dette her, det begynner å bli en bønn».

Var det slik for Jesus også?

Da han sto foran den åpne graven til Lasarus skriver Johannes at:

Jesus løftet blikket mot himmelen og sa: «Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg.»
Joh 10:41

Hva er det Gud har hørt? Johannes har ikke gjengitt noen bønn knyttet til den aktuelle situasjonen. Det kan ha vært en ordløs bønn, eller det kan ha vært en visshet om at Gud hører hva jeg vitner om og at han er med meg i det jeg skal gjøre. Det kan være et eksempel på det «uavbrutte bønnen» (1 Tess 5:17) som ligger som en undertone i enhver gjenfødt kristens liv. Det er slike undertoner som ikke oppfattes av det menneskelige øre, men som er vakker musikk i Vårherres ører. En tone av tillit til en Far som elsker sine barn. 

Derfor kan også jeg takke ham for at han har hørt meg, selv om bønnen kun er en tanke som strøk forbi som et stille vindpust, eller et ekko av mitt eget åndedrag. For det er jo i ham jeg lever, beveger meg og er til (Apg 17:28).

Dagens ‘manna’:

Takk fordi du har hørt meg!

-------------------------------
Denne refleksjonen er en del av et Dypdykk i Johannes