Er det mulig?

Jeg kommer aldri til å glemme Adams sukk etterfulgt av ”Er det mulig?” da han som fem-åring skulle overnatte hos oss og oppdaget at mamma hadde glemt å sende med tannbørsten. Han hadde fått forkynt fra ”tidenes morgen” at tannpuss var en viktig del av kveldsstellet, og nå hadde hun glemt det.

Selv en godt innarbeidet rutine er det mulig å glemme. I en Gowans/Larssons musikal er det to barn som synger sangen ”Vi glemte jo nesten å takke”. Å takke Gud burde være en selvfølgelig del av bønnelivet. 

Men går Paulus litt for langt?

Takk alltid vår Gud og Far for alt i vår Herre Jesu Kristi navn.
Ef 5:20

Er det mulig å takke for ”alt”? Jeg har hatt mange samtaler med troende som står i vanskelige livssituasjoner som blir provoserte av en slik oppfordring. Jeg har selv stått i situasjoner hvor det å takke Gud ville komme langt ned på lista over ”naturlige reaksjoner”. 

Det virker også som et paradoks å takke Gud for noe som jeg vet ikke er hans vilje. Sykdom er et resultat av syndefallet, og dermed ikke Guds opprinnelige vilje. Samtidig er det mange som kan vitne om at Gud vendte den mest håpløse situasjonen til noe positivt. Det er med andre ord mulig å takke ham fordi han kan vende det meningsløse til noe som kan gi mening.
 
Dagens ’manna’:

Takk!